Jeg ble rådet til å ta en kontroll av morkakas plassering i tredje trimester, da den lå litt lavt på ordinær ultralyd. Da jeg kom til timen kom det frem at jordmor ønsket å gjøre flere andre kontroller med det samme “for sikkerhets skyld”. Dette ønsket ikke jeg.
Da hentet jordmor inn overlegen, og sammen begynte de med taktikker for å intimidere meg til å ta imot disse helt unødvendige undersøkelsene.
Først prøvde de å argumentere for hvorfor undersøkelsene var viktige. Da jeg gjennomskuet argumentene deres, og viste til at de ikke holdt vann, prøvde de andre taktikker.
Jordmor sa: “Vi har sett hvor mye som kan gå galt i en fødsel, det har ikke du”.
Overlegen sa: “Tror du virkelig at du får lov til å føde hjemme hvis du ikke har sjekket at ikke babyen er for stor eller du har for lite fostervann”.
Igjen tydeliggjorde jeg at dette ikke fungerer på meg. Jeg vet at vekstkontroll i tredje trimester ikke er anbefalt, og jeg hadde ingen indikasjoner på at det skulle være nødvendig med noen flere undersøkelser.
Da kom det frem hva det faktisk handlet om. “Det er prosedyre her på sykehuset å ta alle disse undersøkelsene sammen.” Sa overlegen. “Hvis du nekter vekstkontroll, anatomiscan og sjekk av fostervannet, så får du heller ikke noen placentakontroll. Og da blir det ingen hjemmefødsel på deg.”
To autoritetspersoner sto foran meg og fortalte meg rett ut at de nektet meg og barnet mitt en helt nødvendig undersøkelse, på bakgrunn av at jeg ikke samtykket til flere andre, urelaterte og unødvendige undersøkelser.
Så hva annet kunne jeg gjøre? Der og da så jeg ingen annen utvei enn å gå med på undersøkelsene. Jeg var veldig tydelig på at jeg var motvillig og at jeg gikk med på undersøkelsen under tvang. Jeg gråt gjennom hele ultralyden.
Etterpå var jeg så sint, og følte meg så tråkket på, at terskelen ble ekstremt høy for å kontakte sykehuset igjen. Jeg blir sint når jeg tenker på det nå, 3 år senere.