Jeg ble igangsatt august 2021 etter vannet gikk og det var misfarget. Jeg ble satt på ctg, uten noen spørsmål. Jeg var førstegangsfødende og stilte ingen spørsmål. Riene var vonde fra start, men ikke effektive. Det ble derfor gitt angustapiller, men ingen smertelindring. Jeg fikk ikke bade, selvom jeg hadde et stort fint badekar inne på rommet. Jeg fikk ta lange dusjer, uten problem.
Angustapiller ga liten effekt, det ble forsøkt å «strippe» flere ganger, noe jeg synes var det verste ved hele fødselen.
Det var ingen jordmor hos meg fast, kun flere som kom og gikk. I tillegg ble det lagt vekt på at det skulle bli mye verre. Jeg ble aldri tilbudt annen smertelindring enn oxynorm.
Etter 12 timer med smerter hvor jeg kun klarte å stå rett opp og ned eller ta dusjer gråt jeg meg til en epidural. Etter dette fikk jeg spise og komme meg til hektene.
De synes det gikk for sakte, og det ble besluttet syntocinon drypp, dette ble sakte men sikkert skrudd opp. Plutselig hadde epiduralen ingen effekt lengre og jeg klarte ikke å ligge.
Min latensfase var 24 timer, og min aktive fødsel 1 time.
Under pressefasen ble det veldig travelt siden det ikke var gitt noen jordmor til meg. Jeg ville ikke presse på ryggen, og ga tydelig tegn til at jeg ikke ville. Den eldre jordmoren sa at det var sånn det måtte være. Hun hadde også satt på en stan elektrode, dette var veldig smertefullt.
Jeg fikk på ingen måte være med på å forme min fødsel, på tross av at jeg hadde laget et fødebrev og kommuniserte tydelige.
En time etter ble gutten vår født.
Jeg sitter igjen med en følelse av at denne fødselen var den som var best for OUS og jordmoren og ikke meg.