Her kommer fødselshistorien min. Var veldig mange innom disse dagene, så var også innom flere hyggelige jordmødre/barnepleiere. Men her kommer det som jeg opplevde som vanskelig for meg.
Jeg hadde en fødsel som varte nesten 3 døgn fra riene startet til gutten vår ble født. Var hjemme 14 timer før jeg ringte inn til fødeavdelingen og pratet med en hyggelig jordmor og fikk komme inn på føden. Var 2-3 cm da, og fikk lov å bli der for å få oxynorm og noe å sove på den natten. Så var veldig takknemlig for det.
Hadde smertefulle rier hele natten, ca 2-3 rier på 10 minutter og våknet ved hver rie til tross for oxynorm. Var våken fra ca 02 og resten av natten pga smertene. På morgenen kom det inn en jordmor som ville undersøke meg.
Hun ba meg om å sette hendene under rumpa før hun skulle undersøke meg. Trodde hun kun skulle sjekke åpningen, men plutselig strippet hun meg uten å si ifra først. Det var ekstremt smertefullt og jeg var ikke forberedt på dette i det hele tatt. Dette føltes som et overgrep for min del.
I tillegg sa hun at jeg hadde så lite smerter, så hun ville sette akupunktur på meg, for det trodde hun ville fungere. Dette ønsket jeg egentlig ikke og hadde ikke noe tro på akupunktur når morfintabletter ikke hadde fungert en gang. Følte ikke at hun tok smertene mine på alvor. For meg så opplevde jeg smertene som veldig sterke.
Gikk med på akupunktur etter press fra jordmor. Dette hjalp ikke, akkurat som jeg hadde forventet gjorde det at det ble mer ubehagelig å bevege seg, siden nålene satt seg fast i nattskjorten osv.
Var så lettet da jeg endelig fikk komme inn på fødestuen(var 3-4 cm) og fikk en annen jordmor rundt kl 14. Da fikk jeg endelig lystgass etter å ha spurt om dette flere ganger tidligere den dagen.
På kvelden hadde jeg hatt rier i 38 timer og kjente at jeg ikke klarte dette mer, så ba om å få epidural. Dette ville dem helst ikke gi meg før jeg hadde prøvd badekar først. Føltes veldig vanskelig å ikke få epidural når jeg kjente at jeg ikke klarte mer, men gikk med på badekar etter at jordmødrene og partner presset meg til å prøve dette. Smertene ble mye verre da, siden jeg ikke kunne få lystgass i badekaret. Endelig ca 2 timer etterpå sa dem at jeg kunne få komme opp og få epidural. Epidural fungerte i ca 4 t, men kveldsvakta skrudde ned dosen rett før hun skulle hjem siden riene var dårligere, og da kom smertene tilbake med sterkt press ned mot rumpa. Ringte på flere ganger den natten, men jordmor sa at hun ikke kunne gjøre noe med smertene. Fikk derfor heller ikke sovet særlig denne natten, og gikk rundt med prekestol og pustet meg gjennom riene ca 3 timer fra kl 04. Ringte på igjen og da kom det inn en annen jordmor(engelen min) som hadde sett meg gå rundt i gangen med smerter, og hun sa at jeg ikke kunne gå rundt så lenge med så sterke smerter, så hun skrudde opp igjen epiduralen min. Takk og lov for det, da fikk jeg endelig sovet en times tid.
På ettermiddagen kom det inn en student, og jeg ønsket egentlig ikke å ha med student på selve fødselen, så sa ifra om dette på en hyggelig måte. De sa at det ikke var lov å nekte å ha med student siden det var utdanningsinstitusjon, så var nødt til det. Heldigvis var det en hyggelig student som passet godt på meg, men likevel var det litt sårt å ikke bli lyttet til.
Fødselen var ikke over før kl 20 på kvelden, og babyen satt fast så jeg presset i to timer før han endelig kom ut. Tydeligvis hadde hodet ligget i feil stilling, og det var derfor jeg hadde hatt så sterke smerter og slitt sånn med å få han ut. Han hadde stanget hodet lenge siden han ikke kom seg lenger nedover som forklarte smertene ned mot rumpa.
Heldigvis kom det en snill gynekolog og pratet med meg etter fødselen var ferdig. Hadde det ikke vært for henne hadde jeg nok slitt enda mer med hvordan fødselen hadde gått. Likevel tenkte jeg på fødselen konstant i rundt 3 mnd etterpå og kommer nok til å trenge samtaler før neste fødsel.
Likevel er jeg selvfølgelig takknemlig for at jeg fikk hjelp med å få babyen min ut, men kjedelig at det ble en stort sett negativ opplevelse.