Hei! Takk for at vi kan dele historien. Det er jo litt trøst i bare å få fortelle.
Ved andre ultralydundersøkelse ble termin satt mye tidligere. Vi var usikre på om denne var riktig og ble enda mer sikker da jeg ble kalt inn til sykehus for å føde. Kroppen min var ikke klar i det hele tatt.
Jeg ønsket å vente, men ble ikke hørt. I konsultasjon med lege var det ikke mulig å komme til orde. Jeg skulle føde nå, og hun ringte til føden for å sjekke om det passet å «sette meg i gang» medisinsk neste dag.
Det skulle passe sykehuset når jeg skulle føde, ikke meg og min kropp og min baby.
Så ble det diskusjon og dårlig stemning da jeg spurte om å få være i badekar for smertelindring og om alt gikk fint, også fødtsel. Svaret var; nei, du er over 40!
Ja, jeg vet jeg er 40 år, men både jeg og barnet er friskt. Hvorfor får jeg ikke lov til det. Svaret var; du utsetter livet til ditt eget barn.
Både meg og samboer ga oss ikke og etter at lege sjekket eget system, så var ikke alder en av grunnene til å sette meg i kategori rød. De beklaget, men ville likevel ikke tilby meg badekar.
Og så var det den elektroden de skrur inn i hodet til baby. Vi ønsket ikke dette og hadde skrevet det i mitt ønskebrev. Ved vaktskifte av jordmor da jeg er kommet i aktiv fødsel, får jeg servert; «hei, jeg heter *. “Jeg har lest ønskebrevet ditt men jeg kan ikke være din jordmor hvis jeg ikke får bruke elektrode.” Jeg tviler også på at det er noen jordmødre her på sykehuset som ikke vil bruke elektrode, så hvis du holder fast på dette må du finne deg et annet sykehus.
Vårt barn blir født. Frisk og fin, og glade er vi som nybakte foreldre. Vi har en debrief med jordmor hvor vi legger lykke til side og må gi tilbakemelding på at sykehuset har noen forbedringspotensialer. Jordmor er faktisk enig med oss, men sier de blir presset av leger.
Jeg fikk nesten alle metoder for å tvinge kroppen min til å føde. Stripping, ballong, ta hull på fosterpose, medisiner… Det opplevdes som om en stoppeklokke startet da vi ankom sykehuset, og med en gang barnet var ute, skulle også vi ut.
Og ønsket vi noe som tok litt tid, krevde litt ressurser, ble vi raskt fortalt at vi utsatte vårt barn for fare….
Både jeg og samboer hadde lest oss opp og deltatt på kurs for å forberede oss på fødselen. Vi gledet oss.
Men vi er begge ganske overrasket over hvor annerledes det ble.