Jeg fødte mitt første barn i 2023. Svangerskapet var normalt og fødselen startet spontant. Jeg hadde sterk fødselsangst og hadde hatt flere samtaler med sykehuset i forkant av fødselen der vi la en plan med hovedfokus på samtykke, god informasjon osv. Jeg har tidligere opplevd voldtekt og gav tydelig beskjed i disse samtalene og i fødebrevet at det var viktig for meg at jeg gav samtykke før eventuelle undersøkelser. Allikevel opplevde jeg to ganger under fødselen at jeg ble vaginalundersøkt uten forvarsel, mens jeg stod på alle fire og forsøkte å klare meg gjennom en rie. Det var ikke hast eller nød i situasjonen. Jeg opplevde det som krenkende og ble mer utrygg og redd. Sammenlagt med at jordmor ikke fulgte noe av det vi hadde planlagt eller ønskene mine i fødebrevet ble det en utrygg og traumatiserende opplevelse. Fødselen stoppet opp, vannet ble tatt, jeg fikk drypp, før jeg ble instruert til å presse uten pressrier i 2 timer. Her ble jeg muntlig presset til å ligge på ryggen i benholdere, selv om jeg hadde ytret at jeg ønsket å være i alle andre stillinger. Når jeg tok saken i egne hender og snudde meg så fnøs jordmor av meg til gynekologen og sa at jeg “nektet å presse ordentlig osv”. Deretter tok de henne ut med vakuum der en del av skjeden/livmorhalsen ble klemt i vakuum-koppen og løsnet. Halebenet mitt brakk i prossessen. Jeg merket dette godt da jeg ikke hadde smertelindring. Jeg spurte flere ganger om epidural, men fikk beskjed om at jeg ikke burde det og at jeg hadde ønsket å føde uten. Jeg spurte om å få komme tilbake i badekaret men ble nektet det. Jeg spurte om de kunne skru av dryppet da barnet begynte å bli stresset og jeg følte noe endret seg i magen. Da lo jordmoren og sa at dryppet skulle være på til godt etter barnet var ute. Etter hvert gav jeg opp og mistet troen på meg selv og at dette kunne gå bra. Jenta kom ut vha vakuun, men var slapp og trengte pustehjelp. Heldigvis gikk det bra med henne! Jeg blødde kraftig og morkaken ble dratt ut med makt etter kort tid, som førte til at jeg hadde rester i livmoren. Jeg sa fra til jordmor og alle på barsel om sterke smerter og kraftig blødning, men ble ikke hørt. Jeg fikk ikke en gang en paracet når jeg spurte om det og samboer måtte forlate oss første kvelden for å kjøpe paracet og ibux. Restene ble oppdaget etter to mnd og jeg måtte gjennom en utskrapning, den ble gjort på poliklinikk uten smertelindring, det var vondt og skummelt. Jeg lurer på hvordan ting hadde gått om mine ønsker og intuisjoner hadde blitt hørt. Etter fødselen satt jeg igjen med mye dårlig samvittighet og lav mestringsfølelse. Jeg fikk en fysisk og psykisk vanskelig start på mammareisen, og det kunne vært unngått. Jeg er usikker på om jeg tør å bli gravid igjen.
Christina
