Min førstefødte lå i seteleie. Fødselen ble gjennomført vaginalt etter mitt ønske. Ettersom babyen lå i seteleie ble forløsningen gjennomført av LIS med overlege som veileder. LIS-legen jobbet på sin 24. våkne time da forløsningen fant sted. Under pressriene ble det bestemt at det skulle legges et klipp.
Jeg kan ikke huske å ha blitt spurt om dette verken da eller i forkant, og heller ikke å ha fått informasjon om fordeler og ulemper ved dette.
I alle fall satt LIS-legen bedøvelse og begynte å klippe. Skriket jeg da satt i gang, og kroppen som stod i bue der jeg lå i fødesenga, fortalte alle på fødestua at noe var galt, og de skjønte raskt at bedøvelsen ikke hadde hatt effekt. Jeg har i etterkant blitt fortalt at det ofte ikke gjør så mye, fordi man ikke kjenner så mye til klippet under pressriene, men her er det altså snakk om klipp som blir lagt utenom pressrie. Smerten var langt verre enn noe annen smerte jeg har kjent under noen av mine fødsler. Jeg tar heller 100 nye rier enn å klippes i uten bedøvelse igjen. Det ble så gitt mer bedøvelse, som heller ikke ga ønsket effekt. LIS-legen sa da “men nå MÅ jeg klippe”. Panikken skylte gjennom meg, men heldigvis ble hun raskt korrigert av overlegen, og det ble gitt mer bedøvelse slik at den til slutt hadde ønsket effekt, og klippet kunne legges uten at jeg kjente noe til det. Jeg tror virkelig LIS-legen gjorde sitt beste, men å jobbe på sin 24. våkne time når du skal ta imot et barn som fødes i seteleie, er vel knapt diskuterbart om er forsvarlig. Om overlegen hadde jobbet like lenge uten søvn vet jeg ikke.
Heldigvis fikk jeg en fin fødsel med nummer to, og heldigvis den gangen uten klipp.