Mari* (42) var 28 uker på vei da de nye retningslinjene for fødselsomsorgen kom og stakk kjepper i hjulene for hjemmefødselen hun ønsket seg.
Hun var så glad for å ha funnet en hjemmejordmor som gjorde at hun følte seg trygg og ivaretatt. Siden nummer tre ble født hjemme med jordmor for seks år siden, var det helt naturlig for henne å planlegge hjemmefødsel med nummer fire. Mari stolte på jordmoren, og følte seg respektert, sett og hørt i sine valg.
«Men så kom det en usynlig myndighet inn i rommet og overstyrte jordmor sin autoritet og faglighet», sier Mari. Det er de nye retningslinjene for fødselsomsorgen hun sikter til, og spesielt de nye seleksjonskriteriene for hjemmefødsel.
Med de nye retningslinjene ble jordmors faglige autonomi svært begrenset. Hun kunne ikke lenger støtte Mari i å føde hjemme, på tross av at hun etter faglig vurdering hadde konkludert med at det ville være et trygt valg. «Men så kom de nye anbefalingene og endret hele dynamikken» sier Mari. Ingenting hadde egentlig endret seg. Mari var like frisk, babyen i magen var like frisk, men jordmor ble kneblet.
Mari beskriver at hun følte seg tatt på senga, lei seg, sjokkert og frustrert. «Dette har jeg ikke fortjent» tenkte hun.
28 uker på vei måtte Mari ta noen vanskelige valg.
«Jeg følte et umiddelbart nei til sykehus» sier hun. Hun har født to barn på sykehus før, og har virkelig måttet føle på kroppen hvordan ‘kaskaden av intervensjoner’ kan føre til at fødselen fort blir mye mer medikalisert enn det som strengt tatt er nødvendig. Slik endte Maris første fødsel med et keisersnitt hun mener lett kunne vært unngått. Denne gangen ville alderen hennes alene plassert henne i kategorien ‘risikofødende’ på sykehuset, med protokoller om kontinuerlig fosterovervåkning og alt mulig annet som Mari ikke ønsker for fødselen sin.
Frifødsel var ikke på radaren hennes før de nye retningslinjene kom. Men hun følte at hun ble kastet inn i det. En frifødsel er en fødsel uten jordmor eller annet kvalifisert medisinsk personell. Det kalles også uassistert fødsel eller ‘freebirth’. «Å bli tvunget til frifødsel når man ikke ønsker det, er helt feil» sier hun.
Mari ønsker ikke å føde alene. Hun vil gjerne ha sin trygge gode jordmor der hos seg.Men når det blir umuliggjort av de nye retningslinjene blir hun tvunget til å finne en annen løsning.
Hun ønsker støtte og et team rundt seg, og etter at jordmoren trakk seg fra kontrakten om hjemmefødsel er Mari i ferd med å sette sammen sitt eget fødeteam. Hun har engasjert en doula (en erfaren ikke-medisinsk fødselsledsager) og en fødselsfotograf, og har en doula til i bakhånd som hun kan ringe hvis hun trenger mer støtte. Søsteren hennes skal også være der, for å støtte de andre tre barna, som har mulighet til å være med på fødselen hvis de vil.
Mari og mannen hennes velger med omhu hvem de deler med at de skal føde uten jordmor. De vet at det er et radikalt valg som på langt nær respekteres av alle. Det er fullt lovlig å føde uten helsepersonell til stede, men mange som har tatt dette valget opplever å bli hetset, meldt til barnevernet, politianmeldt og å få ekstremt dårlig behandling på sykehuset ved en eventuell overføring. «Hvis det blir overføring kommer vi til å si at det var uplanlagt. Vi orker ikke å ta den kampen» sier Mari. Familien planlegger allikevel å være åpen om fødselen og valget om å føde uassistert i ettertid.
Mari er klar på at hun vil dra til sykehus hvis det føles nødvendig. Og det skal ikke være noe nederlag om hun selv bestemmer at de skal oppsøke medisinsk hjelp. Det handler om å være tro mot seg selv. Noe hun føler hun er, i valget om å føde hjemme på tross av at jordmor måtte trekke seg fra kontrakten.
Mari har funnet fred med sitt valg og sin situasjon. Hun føler seg trygg og rolig, og ser frem til fødselen.
Allikevel er hun svært opprørt over de nye retningslinjene. «Det setter kjepper i hjulene for både fødende og hjemmejordmødre,» og hun frykter at det vil komme en hel del desperate uassisterte fødsler nå.
Mange av de som velger frifødsel ønsker egentlig å ha en jordmor hos seg når de skal føde, men slik fødselsomsorgen er lagt opp i dag får de ikke støtte til å føde utenfor retningslinjene – verken innenfor eller utenfor sykehus. Det er bekymringsverdig når retningslinjene for fødselsomsorgen begrenser kvinners rettigheter i så stor grad at kvinnene presses ut av systemet. Slik er situasjonen i Maris tilfelle, og for mange kvinner med henne.
*«Mari» er ikke hennes egentlige navn.